 Slow Food Røros
Følges av 39 medlemmer.
Slow Food Røros er slowfood laget for Fjellregionen, en region som står fram som en sterk region når det gjelder produksjon av kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer. Vi samles for å ta vare på gamle mattradisjoner, nyte de ekte smakene og utveksle erfaringer om matlaging. Vi lar oss inspirere av smaker og produkter fra andre deler av verden men vi ønsker selv å dele våre lokale smaker og produkter med denne verden. Vi nyter det gode selskap med god mat og drikke i gode venners lag og vi nyter gjerne tiden det tar i og i fellesskap å tilberede maten.
 Slow Food Røros er en sone på Origo. Les mer Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Fjellpuls (fredag 10. oktober 2008). Les mer om roperten… Surpølse - en særegen rett fra Rørosdistriktet Surpolse med slektninger mange plasser i verden
Forfatteren Helge Christie ga i fjor ut bok om surpølsa og viser der at surpølsa også er en global mattradisjonen. Han har funnet surpølse både i Italia og Thailand.
I Rørostraktene har hver bygd, eller endog hver gård sin oppskrift. Hva slags kjøtt og fett som ble benyttet var avhengig av hvilke dyr de hadde på gården eller som de hadde tilgang til. Likeledes er det stor forskjell på hva slags syrningskultur som ble benyttet. Ofte brukes det mjølk som er syrnet i en eller annen variant.
Slow Food Røros hadde i fjor høst en egen kveld hvor vi lagde surpølse fra bunnen av og hvor vi samlet oss rundt bordet til et godt måltid etterpå med kjøpt surpølse fra Røroskjøtt. Vi leide et forsamlingslokale med rommelig kjøkken, stilte opp elektriske kjøttkverner og vasket tarmer. Vi kokte pølsegrøten og tilsatte surmelk. Så var det bare å stappe og vente. Pølsa vi laget denne kvelden fikk alle deltagerne med seg hjem slik at den kunne henge til modning i romtemperatur i ca en uke. Med dagens metoder kan vi fryse og oppbevare surpølsa utover vinteren. Når den skal spises stekes den på sterk varme i sitt eget fett slik at skinnet blir sprøtt. Den smaker vindunderlig. På Røros er det flere som lager og selger surpølse. Bl.a. Stensåsen Rensdyrslakteri (som naturligvis bruker mye reinsdyr i pølsa), Røros Kjøtt og Røros Slakteri. Nå er det slaktetid og fremdeles er det mange i Fjellregionen som samles i små lag på denne tiden av året for å lage årets forsyning av surpølse. | ||
Kommentarer
Det var dette med innholdet da.?
Blir vel med han som trodde han spiste rype og så var det kråke……….. smaken var muligens den samme.?
Det er nesten umulig å være spesifikk på innholdet. Har laget to-tre varianter og tester du dem på andre er det alltid noen som sier at dette er feil, “det er ikke sånn det skal smake!”
Sau, storfe og rein er vel det viktigste. Det samme om syrningskultur. Mange oppskrifter idag sier eddik, men det har jeg aldri brukt.
Den såg spennande ut. Men kva serveres til pølsa?!
Det er vel like mange varianter av tilbehør til surpøsja som det er oppskrifter. Selv så greier jeg meg med god mandelpotet som eneste tilbehør, men mange bruker nok kokt kålrot eller kålrotstappe som tilbehør i tillegg til mandelpotet. Kan vi ikke få høre om det er noen som bruker annet tilbehør til surpøsja da. Spennende å se om det er noen nye varianter ute og går.
Bukkvoll har en glimrende oppskrift på tilbehør, men jeg hadde gått på veggen om jeg ikke hadde fått tyttebær servert i tillegg.
Hva med Leiv Vidar?:-)
Når du får sur pølse fra Leiv Vidar, da blir det ikke det samme velværet som etter et bedre måltid med surpøsje fra området her. Du må nok prøve den rette sorten surpøsje, men den får du ikke på bensinstasjoner vet du.
Kanskje en ny nisje…?:-)
Surpølsa er ingen lokal mat. Det er bare pølseskinnet som er en lokal variant.
Sist i April 08 deltok jeg sammen med 35 – 40 andre på en busstur, og
besøkte bl.a. Agatunet og ble der servert en “lokal” rett av kjøtt
som viste seg å være den samme ingrediens som vi fra vårt distriket
putter i surpølsa. Råds-salen på Aga er ett sted der det ble fattet beslutninger, og sjefen der var en betrodd mann, nest etter kongen.
Denne retten er Herregårdsmat som ble servert sammen med kålrabi og tyttebær. Til drikke fikk vi sider som var laget av eple. Men navnet Eplesider var allerede benyttet så dette fikk di ikke bruke i markedsføringen
Lokalt (i Hessdala) var potet brukt, men også ei brøskive går godt
an som tilbehør
Ja, som mye av de gamle marettene, er nå surpøsja blitt som ei delikatesse.Den gamle måten å ta vare på alt av råvarer har ført til at surpøsja virkelig har fått den heder og verdighet den fortjener.- Men det var jo skrapkjøttet og fettet som ble brukt. Jeg har selv vært med å flådd sauhugua, tatt ut hjerna og kokt resten. Et rotarbeid,men selvgjort er som vi vet velgjort. Sammen med de andre ingrediensene som måtte til, var det bare å gå der å vente med lengsel til pøsja var sur nok. Jeg har kjøpt pøsje på butikkene i blant, men har oftest blitt skuffet over smaken. Den er ikke sur nok åt me.